teecup/ARCHITECTURE_DECISIONS.md

TeeCup — Arkitektur-beslutningslogg (ADR)

Dette dokumentet er den autoritative kilden til hva som er bestemt og hvorfor. Det leses av mennesker og av AI-modeller (Claude, Gemini) i starten av hver økt. Endre aldri en beslutning uten å legge til en ny ADR som erstatter den — historikken skal bevares.

Status: Levende dokument Sist oppdatert: 2026-07-16

---

Kontekst

TeeCup er en kommersiell (SaaS) webapplikasjon for å opprette, administrere og gjennomføre golfturneringer i «Ryder Cup»-format. Den driftes på samme VPS som teeoff.no, men skal fungere som et isolert økosystem med eget subdomene (teecup.teeoff.no) og egen database (teecup_db).

Målgruppe: klubber, bedrifter og vennegjenger som arrangerer turneringer over tid.

---

ADR-001 — Tenant = Organisasjon

Beslutning: Isolasjonsenheten («tenant») er en organisasjon, ikke en turnering.

En organisasjon er et bevisst nøytralt begrep som dekker klubb, bedrift og vennegjeng. Ved å ikke kalle den «klubb» i datamodellen unngår vi refaktorering den dagen første bedriftskunde kommer.

Hierarki:

Organisasjon        (tenant — det som isoleres og faktureres)
  ├── Medlemmer/spillere   (gjenbrukbare på tvers av turneringer)
  ├── Egendefinerte baner
  └── Turneringer
        ├── Lag
        └── Matcher
              └── Scores

Begrunnelse: En turnering er en hendelse med start og slutt, ikke en kunde. Gjenbrukbare ting (spillere, baner, historikk) må leve over turneringens levetid. Turnering er derfor en entitet inne i en organisasjon.

Konsekvens: tenant_id i alle skjemaer heter organization_id.

---

ADR-002 — Bruker og organisasjonsmedlemskap er adskilt

Beslutning: Identitet (innlogging) og medlemskap i en organisasjon er to forskjellige ting. Én user kan ha flere organization_memberships.

Begrunnelse: Samme person spiller ofte både klubbturneringen og jobbturneringen. En bruker må kunne krysse organisasjoner med samme innlogging. Dette er lett å bygge inn fra start og smertefullt å legge til senere.

Konsekvens: Utelukker «database-per-tenant» (se ADR-003), fordi en bruker som krysser organisasjoner da måtte eksistere i flere databaser samtidig.

---

ADR-003 — Isolasjonsstrategi: Shared schema + Row-Level Security

Beslutning: Én database (teecup_db), delte tabeller, isolert på organization_id-kolonne, håndhevet av PostgreSQL Row-Level Security (RLS).

Vurderte alternativer:

Strategi	For	Mot	Valgt
Shared schema + organization_id + RLS	Enkel drift, billig, skalerer til mange org.	Krever disiplin; RLS må settes riktig	Ja
Database/schema per tenant	Sterk isolasjon	Tung migrering; bryter med ADR-002	Nei

Begrunnelse: RLS flytter isolasjonen fra applikasjonskoden (der én glemt WHERE organization_id = ... lekker data mellom kunder) ned til databasen, som håndhever den uansett hva koden gjør. Kombinert med ADR-002 er dette det eneste praktiske valget.

Konsekvens / oppgave: Hver økt/tilkobling må sette SET app.current_org (eller tilsvarende) slik at RLS-policyen kan filtrere. Dette må inn i tilkoblingslaget tidlig, ikke ettermonteres.

---

ADR-004 — Banedata fra teeoff_db via enveis, lesende API-kontrakt

Beslutning: TeeCup henter offisielle banedata fra hovedplattformen gjennom et veldefinert, lesende API — ikke via direkte databasekobling på tvers.

Begrunnelse: En direkte kobling ville låst TeeCup til hovedplattformens skjemaendringer, og et brudd ett sted ville tatt ned begge produktene. teeoff_db er «master» for offisielle banedata; alt brukergenerert innhold (egendefinerte baner, turneringer, brukere) forblir strengt i teecup_db.

Konsekvens: API-kontrakten mot TeeOff må versjoneres og behandles som en ekstern avhengighet, selv om den kjører på samme server.

---

ADR-005 — Handicap-motoren er et frittstående, testet bibliotek

Beslutning: All handicap- og score-logikk bygges som en ren Python-modul uten avhengigheter til database, API eller web-rammeverk. Den testes grundig i isolasjon.

Begrunnelse: Dette er produktets hjerte og den mest risikofylte biten. Feil her koster mest troverdighet. Ved å isolere den kan reglene enhetstestes mot kjente fasitverdier uavhengig av resten av systemet.

Konsekvens / viktig presisering: Prosentbaserte «allowances» (f.eks. 75 %, 90 %, 3/4) er konfigurasjon, ikke hardkodet logikk. Motoren vet ikke at «fourball = 90 %»; den mottar tildelingen som parameter. De konkrete standardprosentene per format må verifiseres mot gjeldende WHS/lokale regler før produksjon — de skal ikke antas fra hukommelse.

---

ADR-006 — Teknologistack

Beslutning:

• Backend: Python + FastAPI (gjenbruker stacken fra TeeOff → enklere vedlikehold).
• Database: PostgreSQL (+ PostGIS der banegeometri trengs).
• Frontend: React (Vite) som PWA, offline-first (Service Workers + IndexedDB).

Begrunnelse: Offline-first er kjernefunksjonalitet, ikke luksus — golfbaner har ofte dårlig mobildekning, og score må kunne registreres uten nett og synkes senere.

---

ADR-007 — Miksede formater via økter, og spiller-pool

Beslutning: En turnering er en ordnet sekvens av økter (sessions), ikke ett enkelt format. Hver økt bærer format, hullomfang og allowance. Ryder Cup = foursome/18 → fourball/18 → singles/18 er tre økter.

Hvert lag har en pool (team_roster) som kan være større enn antall matchplasser. Deltakelse avgjøres per match via match_participant. En reserve er en spiller i poolen uten deltaker-rad i en gitt økt; en spiller kan spille kun enkelte økter (f.eks. bare singelen).

Begrunnelse: Dette er selve Ryder Cup-strukturen. Å modellere format på turneringsnivå ville gjort miksede formater umulig; å modellere deltakelse på turneringsnivå ville gjort reserver og delvis deltakelse umulig.

Konsekvens: Handicap-snapshot fryses per turnering i team_roster (handicap_index_snapshot) for reproduserbare resultater.

---

ADR-008 — 9-hulls-slag: "slagene som faller på 18-hulls-kortet"

Beslutning: For 9-hulls-økter (front/back) brukes spillerens fulle 18-hulls-tildeling, og slagene fordeles over hele 18-hulls stroke index — deretter tas kun de spilte hullene ut. Spilleren mottar slag på de spilte hullene der SI ≤ mottatte slag.

Vurdert alternativ: WHS' formelle 9-hulls course handicap (eget 9-hulls rating, grovt sagt halvparten). Kan gi et litt annet totaltall. Ikke valgt som standard fordi ikke alle baner publiserer 9-hulls-ratinger, og den valgte metoden er den vanlige i vennegjeng-/klubbmatch-spill.

Kritisk implementasjonsdetalj: Man må IKKE sende bare de ni spilte hullene inn i slagfordelingen med et 18-hulls slagtall — det gir feil ved høye slagtall (12 slag på back-9 blir da 10 i stedet for riktige 6). Motoren har derfor allocate_over_played_holes(...) som fordeler over alle 18 og så tar ut de spilte. Dekket av test test_nine_hole_twelve_strokes_is_six_not_ten.

Konsekvens: tee_rating beholder likevel front/back-omfang, slik at WHS' alternativ kan tilbys senere som konfig per turnering uten skjemaendring.

---

ADR-009 — Egen innlogging, uavhengig av teeoff

Beslutning: TeeCup har egne brukerkontoer (app_user), uavhengig av teeoffs innlogging.

Begrunnelse: TeeCup selges kommersielt til klubber/bedrifter som kanskje aldri har hørt om teeoff.no. Delt innlogging ville vært forvirrende for dem og koblet de to systemenes auth tettere sammen enn ellers ønskelig. Styrker isolasjonen fra ADR-004.

Konsekvens: Egen auth (registrering, Google/magic-link e.l.), egne secrets (jf. åpent spørsmål 1), egen sesjonshåndtering. Kaptein- og tilskuer-roller defineres innenfor TeeCups eget auth-lag.

---

ADR-010 — Feed krever innlogging (ingen anonym lesesti i v1)

Beslutning: Den «offentlige» runde-feeden er felles for begge lag i turneringen, men bak innlogging. Ingen verdenssynlig lenke i v1.

Begrunnelse: «Offentlig» betyr her «alle innloggede deltakere i turneringen», ikke «hvem som helst med en lenke». Dette fjerner den uautentiserte lesestien og den tunge modereringen (som ellers kreves når innhold er synlig for verden) fra v1.

Konsekvens: Synlighet modelleres som kanal-scope (lag / turnering). En ekte verdenssynlig delingslenke kan legges til senere som egen bryter, med moderering, uten å bygge om.

---

ADR-011 — Turneringsstruktur: lagformat i v1, bracket som egen fremtidig type

Beslutning: v1 bygges for Ryder Cup-lagformatet (økter → uavhengige matcher → summerte poeng), og låses til nøyaktig to lag.

Begrunnelse: En match/flight er alltid to-sidig. Tre lag ville krevd kryss-oppgjør (A–B, A–C, B–C), nok spillere til å møte to motstandere samtidig, balansert oppsett, og tre-veis blind draw — mye kompleksitet for lite gevinst. To lag er både enklere og riktigere for formatet. Et knockout-bracket (f.eks. 128 spillere, utslagsmatcher, finale + bronsefinale) er en helt egen turneringstype: rundene er avhengige (vinner av match A møter vinner av match B), og krever progresjon mellom matcher, seeding, fripass og bronsegren — noe dagens modell ikke har.

Konsekvens: To-lags-grensen håndheves i app-laget (validering ved turneringsoppsett), ikke med DB-trigger. Match-modellen holdes generell (to sider, vilkårlige lag-referanser), så flere lag eller en knockout-type kan komme senere uten dataomskriving — kjernen (spillere, motor, hull-score, RLS) er typeuavhengig. Knockout er fanget som egen type i FEATURE_BACKLOG.md.

---

ADR-012 — To scoring-moduser per økt

Beslutning: Hver økt har en scoring_mode: stroke (spillere taster slag per hull) eller hole_result (registrer bare hvem som vant hullet / delt).

Begrunnelse: Ønsket fra start: kunne føre score enten detaljert (slag) eller raskt (tapp «lag rød vant hullet»). De to modusene har ulik datainngang.

Konsekvens: stroke skriver til hole_score (brutto, motor utleder netto og hull-resultat). hole_result skriver til ny tabell match_hole_result (vinnende side per hull, NULL = delt). Begge mater samme compute_match_state i motoren, så matchstatus beregnes likt uansett modus.

---

ADR-013 — Blind draw via lås per lag per økt

Beslutning: Lagoppstilling settes skjult; matchene avsløres når BEGGE lag har låst. Modellert med tabell lineup_lock (én rad per lag per økt).

Begrunnelse: Kjerneønske i Ryder Cup-formatet — kapteinene låser i blinde, og oppgjørene avsløres samtidig.

Konsekvens: match_participant-radene (oppstillingen) opprettes per lag, men motstanderens side skjules i app-laget til det finnes en lineup_lock for begge lag. Etter lås kan egen oppstilling ikke endres. Dette er finkornet synlighet (lag-nivå) og håndheves i app-/spørrelaget, ikke RLS — begge lag ligger i samme organisasjon (jf. ADR-010).

---

ADR-014 — Konfigurerbar handicap-pipeline: fire uavhengige brytere

Beslutning: Handicap-anvendelsen i en økt er FIRE uavhengige, valgfrie steg — ikke bare én allowance-prosent:

1. Bruk handicap (av/på) — helt av gir scratch-spill.
2. Bruk course handicap (av/på) — om slope/rating-justeringen (course_handicap_raw) påføres, eller om rå handicap_index brukes direkte.
3. HCP-prosent (allowance-strategien, allerede dekket av ADR-005 / session.allowance_override).
4. Bruk matchplay-handicap (av/på) — om resultatet konverteres til relative slag (match_play_strokes: beste enhet spiller «av 0», resten får differansen), eller brukes som absolutt Playing Handicap.

Begrunnelse: Skjermbilder fra Golf GameBook (referanseprodukt, delt 2026-07-16) viser nøyaktig denne firedelte bryter-strukturen per runde/format i deres oppsettsdialog. Deres standard-prosenter (foursome 50 %, better ball/ fourball 90 %, singles 100 %) stemmer eksakt med DEFAULT_MATCHPLAY_ALLOWANCES i handicap_engine.py — uavhengig bekreftelse på at defaultene er riktige, slik ADR-005 krever verifisert. Motoren støtter allerede alle fire som atskilte, komponerbare funksjonskall (course_handicap_raw, en AllowanceStrategy, match_play_strokes) — hver kan hoppes over uavhengig av de andre — men API-et/skjemaet eksponerer dem ikke som brytere ennå.

Konsekvens: session.allowance_override (jsonb) skal utvides til å bære alle fire bryterne, ikke bare prosent, når motor-/scoring-integrasjonen bygges (se FEATURE_BACKLOG.md). Ingen skjemaendring nødvendig (feltet er allerede jsonb), men API-lagets validering og motor-kall må håndtere: bruk_handicap = false → hopp over hele kjeden (brutto = netto), bruk_course_handicap = false → bruk handicap_index/handicap_index_snapshot direkte uten slope/rating-justering, bruk_matchplay_handicap = false → bruk absolutt Playing Handicap i stedet for å kalle match_play_strokes.

---

ADR-015 — Utledet tee-time og maskinlesbar feilkode-kontrakt

Beslutning A — klokkeslett er utledet, ikke lagret per match: session får scheduled_at (starttid for FØRSTE match) + tee_interval_minutes (minutter mellom hver "flight"). En matchs tee_time er scheduled_at + (sequence-1) * tee_interval_minutes, beregnet i Python ved lesing (app/routers/matches.py), ALDRI skrevet til match-raden. Unntak: match.tee_time_override (nullable timestamptz) for enkeltmatcher som må justeres uavhengig (forsinkelser) — vinner alltid over den utledede verdien når satt. session.start_hole er eksplisitt lagret (ikke utledet av hole_config).

Begrunnelse: Brukeren beskrev selv mønsteret rett fra domenet: "man sier at førstematchen starter på hull X klokka Y, og det er Z minutter mellom hver flight" — det er slik tee-tider faktisk fungerer i golf, og å lagre ett tidspunkt per match ville vært duplisert, avledet data som kunne komme ut av synk med intervallet. Et lite unntak (override) dekker det ene tilfellet der den avledede regelen ikke holder.

Konsekvens: Alle tre nye tidsfelter er nullable/additive (migrasjon 006_scheduling_and_locale.sql) — en økt uten planlagt klokkeslett gir tee_time: null i API-et, ikke en feil. Det finnes ennå intet PATCH-endepunkt for tee_time_override (satt direkte i databasen ved verifisering); bygges når frontend faktisk trenger å justere enkeltmatcher.

Beslutning B — én uniform feilrespons på tvers av HELE API-et: {"detail": {"code": "...", "message": "..."}} på ALLE stedene som kaster HTTPException (39 steder ved innføring), via en liten factory app_error(status_code, code, message) i app/errors.py — ingen egen exception-klasse, ingen global exception handler. Kodene er en liten, gjenbrukt taksonomi (~15 koder, IKKE én unik kode per kastested) — f.eks. NOT_FOUND, DUPLICATE, LIMIT_REACHED, NOT_ROSTERED_ON_TEAM, NOT_AUTHENTICATED. Pydantic sine egne 422-valideringsfeil er bevisst UTENFOR denne kontrakten og beholder FastAPI sin standard {"detail": [...]}.

Begrunnelse: Hardkodet norsk prosa i detail (slik det var før denne runden) kan ikke brukes til noe annet enn "vis strengen" av en frontend — den kan ikke skille en 409 pga. dupliserte rader fra en 409 pga. et forretningstak, og kan ikke oversettes (se i18n under). En liten, gjenbrukt kode-taksonomi lar frontend bygge stabil logikk (f.eks. "vis en spesifikk inline-feil for LIMIT_REACHED, en generisk toast for alt annet") uten å måtte parse norsk tekst. Skulle vært gjort FØR frontend startet — dyrt å ettermontere når klientkode allerede har begynt å parse tekststrenger.

Konsekvens: Enhver ny HTTPException i fremtidig API-kode SKAL bruke app_error(), aldri en rå HTTPException(status_code, detail="...") — se app/errors.py sin docstring. Nye forretningsbetydninger som ikke passer noen eksisterende kode får en ny kode i taksonomien, ikke gjenbruk av en semantisk feil kode.

Beslutning C — locale er klient-oppgitt, ikke server-gjettet: app_user.preferred_locale og magic_link_token.locale (kun nb/en foreløpig, håndhevet med CHECK) settes fra en locale-verdi klienten sender eksplisitt ved POST /auth/request-link — ALDRI gjettet server-side (f.eks. fra Accept-Language). En NY bruker får preferred_locale satt fra forespørselens locale ved førstegangsopprettelse; en EKSISTERENDE bruker som ber om en ny lenke på et annet språk får IKKE sin lagrede preferanse overskrevet — kun selve e-posten sendes på forespørselens språk. Ingen endepunkt for å ENDRE preferred_locale på en eksisterende bruker ennå (egen, senere sak — profilinnstillinger).

Begrunnelse: Frontend vet sitt eget gjeldende visningsspråk (brukerens valg i UI-et) — det er en bedre kilde enn å gjette fra headere eller IP. At en påfølgende innlogging på et annet språk (f.eks. en gjest som låner en enhet) IKKE skal endre den lagrede preferansen er bevisst: en innloggingshandling bør ikke ha den overraskende bivirkningen å endre brukerens varige profilinnstilling.

---

ADR-016 — Frontend som eneste offentlige overflate, API-et server-side proxyet

Beslutning: teecup.teeoff.no peker (Caddy) på Next.js-frontenden (teecup_frontend), IKKE direkte på FastAPI-et. Frontenden proxyer selv kjente API-sti-prefikser (/auth/*, /orgs/*, /health — som til sammen dekker HELE dagens API-overflate, verifisert med et grep av samtlige rutedefinisjoner) videre til teecup_api:8000 server-side, via Next.js sin egen rewrites()-mekanisme (frontend/next.config.mjs). API-et er ikke lenger separat Caddy-rutet eller offentlig eksponert under eget navn.

Begrunnelse: Alt kjører dermed under samme opprinnelse (origin) sett fra nettleseren — ingen CORS-konfigurasjon trengs, og HttpOnly-sesjonscookien (ADR-009) fungerer helt uendret enten kallet "egentlig" går til frontend eller API. Alternativet (eget subdomene for API-et, SameSite=None-cookie eller CORS-hull) ville svekket cookie-sikkerhetsmodellen som allerede var bevisst bygget stram. Samme mønster generaliserer til alle fremtidige skjermer uten videre Caddy-endringer — nye API-ruter under /auth, /orgs trenger ingen ny proxy-regel, kun nye Next.js-sider som kaller dem med relative URL-er.

Reell fallgruve funnet og fikset ved bygging (2026-07-17): Next.js sin rewrites() løses ved BUILD-tid for output: "standalone" (bakes inn i server-bunten), ikke ved container-oppstart. En docker run -e TEECUP_API_ORIGIN=... ved kjøretid ble derfor stille ignorert (falt tilbake til default localhost:8000, som ikke fantes i containeren — proxy-kall feilet med ECONNREFUSED). Løst med en Docker build-time ARG TEECUP_API_ORIGIN (default http://teecup_api:8000, matcher alltid det delte nettverkets tjenestenavn) i frontend/Dockerfile, satt via docker-compose.yml sin build.args. Generell lærdom for fremtidige Next.js/Docker-oppsett i dette prosjektet: alt som brukes inne i next.config.mjs er en BUILD-tids verdi, ikke en runtime-verdi, med mindre det eksplisitt leses på nytt et sted som faktisk kjører per request (en route handler, ikke selve config-filen).

Konsekvens: Enhver fremtidig ny API-sti-prefiks (utenfor /auth, /orgs, /health) MÅ legges til i frontend/next.config.mjs sin rewrites()-liste, ellers blir den utilgjengelig fra nettleseren selv om API-et selv fungerer (kun nåbar internt på Docker-nettverket). teecup_api sin port er ikke lenger tenkt nåbar direkte utenfra i prod.

---

Åpne spørsmål (ikke besluttet ennå)

Disse må avklares før eller under de relevante fasene:

1. Sesjons-secret: TeeOff lar PUBLIC_SESSION_SECRET falle tilbake på JWT_SECRET. TeeCup bør bruke separate, uavhengige secrets. (Sikkerhet)
2. Cache over flere prosesser: In-memory dict-cache på app.state deles ikke mellom flere workers/containere. Ved skalering trengs Redis. (Skalering)
3. Prising: Per organisasjon (abonnement) eller per turnering? Påvirker ikke isolasjonsmodellen, men påvirker fakturerings-/kvotemodell.
4. Scramble-grensesnitt: Arkitekturen skal ta høyde for formatet; eksakt UI-løsning spesifiseres senere.
5. Individuell-vs-delt-ball i hole_score: Håndheves i app-laget, ikke av databasen (CHECK når ikke opp til session.format). Motoren/API-et må passe på at f.eks. et foursome ikke får per-spiller-scorer.

---

Utviklingsplan (rekkefølge)

1. ✅ Land tenant-modell → Organisasjon (ADR-001/002/003)
2. ✅ Denne beslutningsloggen (dette dokumentet)
3. ✅ Handicap-motor som frittstående, testet bibliotek (ADR-005) — 24 tester, R&A-verifisert
4. ✅ Databaseskjema (001_initial_schema.sql) — RLS, miksede formater, pool
5. ⏩ Backend-API + regelmotor-integrasjon (neste)
6. ⬜ Frontend (admin + score-registrering)
7. ⬜ PWA & offline-synk